HAVNETIPS 7: KOSTERØYENE
Kosterøyene og alle småøyene mot sør er et av Sveriges mest populære utfartssteder for båt. Når en kommer over fra norskekysten er det ikke unaturlig å gå inn langs de 4 grensebøyene og inn til Strømstad for bunkring. Her er det som oftest mange båter, men for å handle et par timer får en som regel plass. Deretter ligger Koster og venter.
I Kostersundet og på østsiden av Syd-Koster, ved Ekenæs, er det ofte urolig med for mange båter. Prøv heller de to små fiskerhavnene på sørsiden: Kyrkosund og Brevik. Kyrkosund er grei å finne inn til fra østsiden, men Brevik er nok lettest dersom en går gjennom Kostersundet og til Brevik fra vest. Hele Kosterområdet er ”paddemark”, grunt, med utallige grunner og småskjær. Her trenger en spesialkartet,”Kosters sødra skærgård”, 1: 15000, og dessuten er kartplotteren svært nyttig.
I Kyrkosund kan en få leie sykler, og veinettet over Syd-Koster er veldig koselig for sykling. Her er ikke biltrafikk, men noen traktorer og trehjulsmotorsykler som av og til holder stor fart. Et frodig område. Butikk finner du midt på øya.
I sesongen ser en at båter har lagt seg til overalt mellom øyene her ute, selv om de kan være vanskelig tilgjengelige. I år bestemte vi oss for å besøke en gammel fyrstasjon, Ursholmen, helt sør. I en svensk havnebok,”Skanør – Strømstad, Din guide til Væstkustens øar, gæst- og naturhamnar” fra Nautiska Førlaget , er havnen omtalt og et kart i 1:7500 er med. I Seilas nr. 4/2004 er det en god omtale av adkomsten. På www.baat.no kan en gå på ”havn” og Sverige og finne noe av omtalen med kartskisse. De fleste kommer inn til Ursholmen fra vest, noe som er kurant. Men det går også å komme fra øst. Vi valgte det og fulgte oppskriften fra Seilas. Med sakte fart og et våkent øye på kartplotteren gikk det greit. Det vanskeligste var nok selve innløpet fra nord, der det er flere små sund mellom øyene og bare ett som er brukbart: det østligste. Mens vi lå der ute forsøkte 5 båter å ta seg inn i de andre sundene: det gikk ikke.
Ursholmen hadde to fyr tidligere, men det ene er demontert og har bare tårnet igjen. Helt på vestsiden av ”Yttre Ursholmen” er det en fin ”kulp” det dønningene slår vann oppi. Her er det varmere enn i havet utenfor. Det er et par meter dypt på det meste, men veldig glatte svaberg når de er våte. Øyene er gjennomskåret av mørke basaltganger og det er spor av steinbrudd på den ”Inre Ursholmen”.
Et par n.m. øst for Ursholmen ligger Ramsø. Den er vel verd et besøk. Utenfra ser den gold og bar ut, men innpå øya er det svært frodig. Havnen er liten og det hender den er full, men en bør forsøke. Her kan en spasere over det meste av øya, tett opptil husene, og det er skilt til de forskjellige stedene, både sandstrender og vannliljedammen.
Edvard Ringen jr.